I hele sommer har jeg jaget tiden, og aldri helt nådd fram. Alle de tingene som burde prioriteres (sånt som en har lyst til) har måttet vike for tingene som må prioriteres (redigering, redigering, redigering, regnskap, markedsføring, utflytting, innflytting). Og slikt blir en så sliten av, sliten og tynnslitt.

Men nok er nok, og endelig er det høst.

Jeg lager høstlister hvert år. Lister om alle de fine tingene som skal fylle morgenene, kveldene, om stripene av lys. Men i år er høstlista ekstra viktig, for i år trengs den så sårt.

I høst skal jeg

– dra på biblioeteket, låne diktbøker, ta dem med på en rekke forskjellige kafeer og til slutt finne en favorittkafe, for det må en jo ha
– knytte en blomsterkrans
– blogge
– dra på mange loppemarkeder sammen med lille e og k (den skal tidlig krøkes)
– kjøp helgeroser/blomster Hver fredag (i den lokale blomsterbutikken som ligger to minutter fra oss – hurra for å bo i byen!)
– pakke tursekken med niste og termos og dra på fine søndagsturer med e i bæremeisen
– gå i tyllskjørt og store, varme, myke støvletter
– lage en inspirerende og praktisk arbeidsplass i kroken under trappa
– sy noe fint til lille E, av loppemarkedstoff og med fine, små knapper på
– male en slagbenk
– drikke vin med gode venner, her eller i regnbyen
– dra til hytta i skogen og pusten sakte og dypt
– ta meg tid til å lese alle de fine bloggene som jeg har savnet så veldig
– leke i høstbladene med lille e og Baldur, le og snurre og hoppe og falle

(og jeg gleder meg allerede).