Sitrende

Jeg kunne pustet varsommere, undret stille, drømt forsiktig. Latt morgenen avløse natten uten å puste inn stjernerommet og smake på morgenlyset.

Jeg kunne kjent senene knytte seg om knoklene i harde never som knuste mot fortiden. Hvesende utilgivende, forbitrende kompromissløst.

Jeg kunne snublet i gråsprengte vintersmau og kjenne at sommeren kun varmet helt ytterst i fingertuppene. Fremmed og hjemløs i tåkelandet.

Jeg kunne fylt lungene fiolette av sommerfuglevinger og kilt meg gjennom høsten, i blondekaruseller og solbleke korketrekkere.

Men jeg bærer forundringen ved mitt hjerte, og trår velkjente valser i nye takter, snublende, men sitrende.

In English, please:
About all those things one never becomes, yet carries within.

Harehopp

Jeg puster inn i Bergen, ut i Flekkefjord, og inn igjen i Bergen. Bursdagsfeiring, flyttelass, nye gamle fretex-hagemøbler, sjokoladekake, pinnekake, morgenkaffe og så ut på veien igjen. Bilen er buldrende stor og knallgul og vinden sliter i den. Tunnelene er dype, mørke og skitne, og på ferjene dundrer bølgene mot skroget som gigantiske sinte knyttnever,  imens K og meg spiser sveler og B peser om kapp med seg selv.  Snart er alt annerledes igjen.

In English, please:
We are moving, and so many things are changing all at once.