Det kiler i magen og jeg holder pusten, helt til jeg ikke klarer å holde pusten lengre. Jeg tenker på hvor slagbenken skal stå, hvordan de nymalte gamle mormornattbordene blir mot de gamle soveromsveggene, og hvordan pastellkoppene vil se ut i kjøkkenlyset. Jeg tenker på å male det brune hvitt, slipe fine gamle gulv og olje dem, legge heller i hagen for å lage plass til langbord og mange fine gjester i kveldssolen, gro tykk hekk og sette opp gjerde rundt hagen slik at b kan springe fritt, lage en liten krydderhage, gro roser og peoner. Tenk å være huseier, endelig.
