Se så usannsynlig fantastisk vakre, sjarmerende, underfundige, nysgjerrige, uttryksfulle, lekne, kjærlige og magiske:
mot morgen
Det er stille utenfor
og natten drypper mot hendene dine,
i sløve, stødige drag
mot morgen
Og jeg kan ikke lengre huske hvor jeg var
nå jeg falt mot deg
med silkehansker og dundrende
dundrende
uten lengsel
mot morgen
Og du er spøkelset som fletter havdis med sannhet,
hvisken med undre,
hud med ordene som risser
og risser
mot morgen
(bildene har lenker, naturligvis.)
Jærhuset
Soverommet lukter av gammelt, tålmodig treverk om morgenen, og ettermiddagsolen smiler inn kjøkkevinduet. Vi plukker store, fine rødrunde rips fra hagen og spiser dem til dessert med vanlijesaus på.
Det (nye) gamle lille jærhuset vårt begynner endelig å bli et hjem – med rosekopper i hyllene, 50-tallskjoler på veggene, fattigmannssølv, smegkjøleskap, gamle kofferter og morgenlys i den hvite salongen. Og med et gammelt bondespisebord til å pakke inn draumspelbilder på!
Å flytte
Vi flytter inn, pakker ut, plukker bringebær fra hagen og spiser dem som pålegg på det hjemmelagede brødet for kjøleskapet har ennå ikke kommet fram. Jeg står opp grytidlig hver dag for å ta toget gjennom det flate landet og smile til engene og kuene langs skinnene, og de vifter med halen tilbake. Og jeg gleder meg til å begynne å ta bilder av det nye, gamle lille huset. Snart, snart er kassene tomme og skapene fulle, og de fine gamle eventyrkottene (som kanskje leder til Narnia) får syutstyr, fotoustyr og Baldurkiste i seg.