Det er midten av oktober og frosten har kommet. Om morgenen står jeg på togstasjonen og kjenner vinterluften mot kinnene, isende klar og glitrende. Mot øst ligger nattehimmelen, fiolettmørk og fløyelsmyk, og månen henger over kirketårnet. I vest ser jeg soloppgangen, pastellgul og rødsprengt, mektig og uungåelig.
Den første frosten kommer på en torsdag, og langs toglinjen på vei til jobb svever det morgendis over tjernene. Jeg må nesten bite meg i leppa for å ikke hoppe av toget og vandre ut i det magiske landskapet. Men så blir det fredag, og helg, og jeg kjøper norske roser, sancerre, chablis og såper som lukter som kirsebæblomster i vintermørket.