Barcelona er en kvinne med viltert-mørkt hår og dundrende hjerte. Hun er for ung til å være gammel, men for gammel til å være ung, og hun puster mykt men utålmodig. I sine gater gjemmer hun magiske verdener av sølvglitrende havslott, høyreiste gotiske katedraler og markeder med gamle, rustne vaktmesternøkler, bøker som er prikkete av hemmeligheter og håndfarvede postkort fra begynnelsen av 1900-tallet. Om natten spiller hun valsetakter med kirkeklokkene og danser naken i skjæret fra gatelyktene.

Fint i Barcelona:
– Gamle menn i alt for store dresser som stolt viser fram champagnekork-samlingen sin
– Lunsjpannekaker med lønnesirup som smaker litt som honning
– De som reiser seg i tbane-vogna slik at forelskede par skal få sitte ved siden av hverandre
-Kokosis
– Å kunne vandre i sommerkjole i november og kjenne myk, varm luft mot skuldrene
– Lørdagsvintagemarked i Carre de la Riera Baixa
– Senyor Parellada med søyleganger, lysekronker og kelnere med tvers-over-sløyfe
– Hunder som får springe fritt og hilse på
– Sopptårn og eventyrparker
– Patatas bravas med store mengder allioli til
– Trange bysmau hvor en nesten ikke kan se himmelen på grunn av alle klesvaskene som henger til tørk mellom husene