Å snope i verdens største fotografibutikk, B&H – butikken har litt Willy Wonka følelse, og fotoutstyret blir fraktet til kassen på «rullebånd» i taket, og å endelig ta med hjem Canon 85mm 1.2(!), å kjøpe makroner på La Duree (Madison avenue) og ha makronpicnic i central park, å snurre under trærne og gå barbeint i gresset, så mange fine jenter med sommerkjoler og tatoveringer, og herrer med sommerhatt på, å stoppe taxi på NY-måten, syngende sikkerhetsvakter, å dra opp i toppen av Rockefeller Center og først se New York synke ned i mykblå skumring, og deretter opplyses igjen av Independence Day-fyrverkeriet.

En magisk dag, rett og slett.

Å plutselig være i New York var litt som å plutselig smuldre opp og smelte ned i fortauet – det var så fryktelig varmt, travelt, bråkete, skittent og buldrende. Det var mennesker og bygninger overalt, en ørken av asfalt, og det var litt som å måtte lære seg å puste på nytt, i en litt annen rytme.

Men heldivis fant vi fort fram til noen av de fine og forunderlige delene av storbyen. Williamburg (Brooklyn) er min favoritt til nå; vintagebutikker, fine kafeer, gatekunst, snille, kunstneriske (men ikke innpåslitne) mennesker, mange hunder (også inni butikkene!), blomster på gatehjørnen og grønne lunger mellom murhusene.

(Beacon’s Closet, 88 N 11th Street, Brooklyn)

(About Glamour, 107A N 3rd Street, Brooklyn)

(Fineste 5 leaves)

(Antoinette, 119 Grand Street, Brooklyn)

New York er svimlende høye bygninger, dinerfrokost med arme riddere, mintiskrem på spøkelsestivoliet Coney Island, å stå på kanten av USA og vinke fra den ene siden av Atlanteren til den andre, mikrobryggeri og mac and cheese, en ny kjole som heretter skal hete New York-kjolen – i NY drosjegul chiffon med silkefôr og skjørt til danse i, søndagsloppis i Hell’s Kitchen, pannekaker med sirup, konspirasjonsteoretikere i hotellkøen, å sove bort det verste av jetlagparanoiaen, middag på Battino i en liten bakgård, en liten italiensk hemmelighet i hjertet av storbyen.

Så underlig å være så mange historier på et helt annet sted, i en helt annen tid, og varmen som slår mot deg er en helt annen varme enn hjemme i nord, en varme av asfalt, mennesker med dårlig tid, buldrende t-baner og utålmodige gatelys, og å måtte passe på å ikke forsvinne inn i storbyens eget forhastede tempo, men puste, kjenne etter, oppleve og vandre sakte, sakte gjennom gatene, helt til det blir kveld og byen tenner sine tusen stjerner for å lyse veien hjem.