I helgen har jeg pustet inn havluft, hørt på regnet mot taket, reist med tog gjennom stormen, kjent peisvarmen smelte liv inn i forfrossne fingre. Jeg har sovet lenge, lagt meg tidlig og våknet sent, kjent tiltakslysten og energien i meg vokse med hvert sjøsalte hjerteslag.
Og nå er jeg klar igjen, klar til å bli forundret av verden.
:)
Fordi verda er forundeleg vakker.