Når en hiver etter pusten med stjerner i håret.
Kjenner universet som et avtrykk i hendene,
og det er så tungt å bære en hel verden,
en hel verden som troner i glass
mellom fingrene
(for det finnes så mange måter å miste på)
Når en hiver etter pusten med stjerner i håret.
Kjenner universet som et avtrykk i hendene,
og det er så tungt å bære en hel verden,
en hel verden som troner i glass
mellom fingrene
(for det finnes så mange måter å miste på)
du er fin og jeg liker bloggen din så godt!
Tusen takk for det, – så veldig fint å høre, det varmer godt denne kalde ferbruarkvelden.