Jeg lukker øynene litt, lenge nok til å kjenne malingslukten fylle nesen – tørr, bitter og forventningsfull. -Tenker at snart er det ikke et nymalt gammelt salongbord som lukter av junisol og hvitt, men en vegg, et gulv, et hjem. Men forsatt er det venting som fyller dagene, venting og lengting mellom turene på visning. Jeg har studert alle de gamleslitte husene langs veien og fundert på hvordan de kan stelles i stand igjen, vi har lyttet til krimtimen, gang på gang, og smilt av alkoholiserte privatdetetkiver med for lange neser. Morgen blir kveld, mørket blir til lys og peonene på bordet bøyer hodet, feller kronblader og visner. Det er ikke lenge igjen nå, tenker jeg, det er ikke lenge igjen. Snart, snart, ja veldig snart, og kanskje i morgen.
Kanskje i morgen. Så fint!
Jeg har fått fotografiene dine, og de er så fine! Gleder meg til å henge dem opp. Må bare male veggene på soverommet blå først. :)
Siste blogginnlegg fra Ine: Sommerdrøm i postkassa
vet aldri, kanskje. bra. bra skrevet.
Siste blogginnlegg fra Aina: if the world was perfect- it wouldn’t be
Mystisk fint !<3
Siste blogginnlegg fra Ellen: I sommer
så fint så fint så fint! både teksten og bildet ga meg gåsehud! <3
Siste blogginnlegg fra Kristina Kvåle: and so we have to say good-bye