Det er så underlig å være midt imellom, mest utenfor men med en fot i to så forskjellige verdener. Det er sommer om morgenen, helt fra klokka sju, og jeg sitter i en varm, buldrende buss, et kjølig, utålmodig tog, på vei bort og på vei hjem.
For det er noen andre som dunker på ruten, fingre mot glasset, bokstaver i doggen. Det er noen andre som venter på havet, som teller stjerner i natten og kjenner sanden renne mellom fingrene og bli til morgengry.
Men heldigvis bor jeg stadig i eventyrlandet, hver dag, hver time, hver silkemyk maisomerkveld.
Så vackert T… och det inspirerar mig att tänka på min egen värld som eventyrlandet
Siste blogginnlegg fra Sara: En vän i min födelsestad Vancouver