Å lengte etter gåseunger

Snøen regnet bort i natt, gatene er ikke lengre melkehvite, men skittengrå. Og forsatt gjør kulden vondt i leddene, og mørket pirker i morgenlyset med stive, tynne, hudløse fingre.

Jeg sender tre brev, utsetter å male stuevinduet, drikker morgenkaffi til langt utpå formiddagen, leker med B og zebrabamsen hans, og jeg venter. Venter og venter og venter og tenker på mykheten av doggvåte gåseunger mot fingertuppene.

vårlengsel

vårlengsel

vårlengsel

For snart er det vår.

In English, please:
The snow rained away last night, and now the streets are no longer milky white, but dirty gray. This morning I sent three letters, postponed painting the living room window, drank morning coffee until it was afternoon, played with B and his stuffed zebra, and I waited. Waited, waited and waited, for the softness of spring.

(Does anybody know what the soft, silvery things that pop out before the leaves (like in these pictures), are called in English?)

12 kommentarer til “Å lengte etter gåseunger”

  1. Akkurat då eg las det her, so kom mamma inn døra med ein bukett med pusekattar (vi kallar dei av og til det i staden for gåsungar)! Håpar regnet snart regnar vekk all vinteren, og at sola kikar fram sånn at ein kan gå i kjole.
    Siste blogginnlegg fra Ragnhild: To ting i dag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge