Det er lørdag, jeg våkner av at B logrer meg i ansiktet, han synes nok jeg har sovet lenge nok. Ute er det fortsatt isgrått i gatene, kaldt, vått og velkjent. K tar B med på morgentur før vi drar til byen for å gjøre ærend og gå på kafé. Lørdager er fine dager.

Det kiler og klør i fingrene for tiden; jeg har så mange ting jeg har lyst til å gjøre, så mange prosjekter jeg vil gripe fatt i og utforme, så mange stier å rydde. Å starte nettbutikk for å selge bilder er noe jeg har hatt lyst til lenge, og nå har jeg endelig kommet i gang. Den åpner snart, og den skal hete Draumspel Bilete, bildene skal være delt inn i fine farvekategorier som «blekrosa og pudderhvitt», «smørblomsgult», «mintgrønt», «isblått og grått», «fløyelskogsmørkt». Jeg gleder meg!

In English, please:
I’m finally opening an online shop to sell pictures. It will be named «Draumspel» which means «dreamplay» in English, and I’m really looking foward to opening it!

Snøen regnet bort i natt, gatene er ikke lengre melkehvite, men skittengrå. Og forsatt gjør kulden vondt i leddene, og mørket pirker i morgenlyset med stive, tynne, hudløse fingre.

Jeg sender tre brev, utsetter å male stuevinduet, drikker morgenkaffi til langt utpå formiddagen, leker med B og zebrabamsen hans, og jeg venter. Venter og venter og venter og tenker på mykheten av doggvåte gåseunger mot fingertuppene.

For snart er det vår.

In English, please:
The snow rained away last night, and now the streets are no longer milky white, but dirty gray. This morning I sent three letters, postponed painting the living room window, drank morning coffee until it was afternoon, played with B and his stuffed zebra, and I waited. Waited, waited and waited, for the softness of spring.

(Does anybody know what the soft, silvery things that pop out before the leaves (like in these pictures), are called in English?)

Fredag
Taksten på leiligheten kommer, vi bestiller linfarvede putetrekk, kjøper kritthvite håndklær. Og jeg tenker at vi pakker ikke ned et liv, bare en periode av et liv, en periode som ikke egentlig er over fordi vi vil bære den med oss videre. Om den vil eller ikke.

Jeg leverer min første film på mange år, den skal dra til Tyskland for å bli framkalt. Fretex i gågata har gått tom for rosetallerkener, og kjolene har blitt byttet ut med slitne jeans, – det er vist det siste «nye gamle». Av vin blir både sancerre, chablis og faustino med på hjemturen, men sistnevnte får en trist og plutselig slutt mot murgulvet på Zupperia.

Lørdag
A og meg drar på årets første loppemarked, det er en klar og isende morgen, solen kiler i øyenvippene. Vi kjøper gamle håndvisper med mintgrønne håndtak, kakebokser og skolestoler som vi bærer hjem i vinterkulden. A lager pitapizza og vi varmer oss på peppermyntete med honning i.

In English, please:
Friday: Trying to develop my first film in years, but apparently they don’t know how to in Norway, so it’s been shipped of to Germany. Saturday: Going with A to the first flee marked this year, in the glissening beautiful cold, followed by peppermint tea with honey.