Om å ville være på konstant reisefot og oppdagelsesferd i verden, men å samtidig ønske å bygge det tryggeste og vakreste hjemmet, med mumikopper, peiskos og blåbæpannekaker.
Det handler om å drømme et kunstnerliv; å kunne skape gjennom myke nattetimer, når byen sover, drikke vin på en tirsdag, og ta fri på en onsdag bare fordi det er vårsol og en vil plukke forglemmeiei i grøftekanten. – Og å bo i byen, i en liten leilighet blant brosteinsmau og våkenetter.
Eller om å bo på landet, ensom men ikke alene, med spisskammers og epletrær, med rosehage og fugledam. Å jobbe, hver dag, fra 8 til 4, og legge seg tidlig og stå opp når klokken ringer. Å følge verden i dens vante rytmer.
(og kanskje glemme ens egne).
