Å komme hjem fra magiske New York var litt som å falle ned i et sort hull av hverdag, regnværstunge skyer og jetlag. Jeg savnet utforskningen, det yrende livet, følelsen av at det alltid skjer noe – at noe er på gang, eventyret.
Men etter noen dager lettet gråheten, og alle de vakre tingene ble synlige igjen. Nå fylles dagene med husmaling (jærhuset har vært brunt men holder på å bli hvitt med grønne vinduskarmer!), sancerre, rosestell, rabarbrasaft, sommerkjoler og baldurpoter, og det er tross alt ganske så godt å være hjemme igjen.
