Vi har pusset opp det bittelille rommet på loftet som snart skal bli til barnerommet! Fra før av har det fine gamle panelvegger, mykt knirkende gulv og havutsikt. Nå har det i tillegg fått mintgrønn tapet med skyer og gulldråper på, et nymalt gammelt narniaskap, K’s gamle vugge, min gamle pinnestol, en rekke loppemarkedbøker, hjemmesydde kjoler og en aldri så liten pastellxylofon.
Vi synes i grunnen det ble ganske så fint, og nå gleder vi oss veldig til smårollingen skal flytte inn.
2012 har vært så mange ting, ukjent og kjente, vakre, skremmende og ventende. Fylt opp av ta-pusten-fra-meg øyeblikk, og løfter om at alt som kommer etterpå vil være annerledes.
I 2012 har jeg
– gjort et jærhus til et hjem
– lekt med den myke, snille isbjørnen
– pustet inn hav, skog, tåkeslør og morgenregn
– lyttet til så uendelig mange historier, og forsøkt å forstå
– gått i dvale, kjent spark i magen og forberedt meg på den største endringen av dem alle, et barn, vårt barn.
2012 har vært så mange ting, ukjente og kjente, vakre, skremmende og ventende. Fylt opp av ta-pusten-fra-meg øyeblikk, og løfter om at alt som kommer etterpå vil være annerledes.
I 2012 har jeg
– malt lysmalerier
– fløyet over Atlanteren og opplevd New York, Seattle og familien på den andre siden
– Blitt tante og dermed kjent med en forunderlig liten frøken
– savnet Bergenslivet, og menneskene der
– dratt på så mange fine skattejakter
– startet en aldri så liten fotobedrift, laget portfolio, og tatt fotooppdrag
Hei septemberdvale, oktoberrust,
november med gnistrende vinterpust –
hei fuglehjertet som hvisker i brystet.
–
August ble til november, og jeg kan puste igjen, smake på verden og glede meg. Snart er alt annerledes, og akkurat nå, nå er det mest sånn her, og det er i grunnen ganske fantastisk:
