For a dreamer is one who can only find his way by moonlight, and his punishment is that he sees the dawn before the rest of the world. ~Oscar Wilde
Tenk at det endelig er sommer! Med silkevind, morgensol og pusterom. Tenk at det endelig er grønt, frodig og lyst langt ut i de sene nattetime (et lys jeg har lengtet etter gjennom hele den lange vinteren). I sommer skal jeg
– Spise frokost i hagen, sitte i nattkjolen og kjenne morgensolen vekke kroppen til liv
– Sylte plommesylt og lage blomsterisbiter
– Se rosene blomstre, plukke dem inn og la dem pynte hvert eneste rom i jærhuset
– Drikke sancerre i kveldssola
– Bade masse i den fine nye badedrakta
– Fotografere bryllupet til verdens fineste par
– Dra på skattejakt på bruktmarkedet på Nytorget
– Reise til det myke sørlandet, ligge på brygga og kjenne sjølukta kile i nesa
– Gå fine trilleturer i hundeskogen og hilse på mange fine lusker
– Bake bringebær og sitronmuffins
– Sy strømpebukser til lille E (av t-skjorter jeg aldri bruker)
– plukke markblomster
– Spise lunsj på fine fortauskafeer
– Gå barbeint i gresset, på asfalten, i skogen, på brygga
– leke, danse, synge, le, smile, hoppe og undre sammen med lille frøken E
Skal du gjøre noe ekstra fint i sommer?
Vår kjære E ble født i april, i det den kalde, lange vinteren endelig ga etter og det ble vår. Det første hun gjorde etter å ha kommet til verden var ikke å gråte, men å løfte hodet for se meg inn i øynene, lenge.
Allerede de første dagene begynte hun å lage yndige små spake, syngende lyder, nesten som fuglekvitter, og snart begynte jeg å kalle henne fugleungen min.
E har store, nysgjerrige dypblå øyne, og tynne lyse lokker med begynnende krøller i. Hun har den mykeste huden jeg noen gang har opplevd, og gir de beste klemmene i verden.
Hun er to og en halv måned nå, og allerede så grunnelggende nysgjerrig og så veldig sosial. Det hun liker best å gjøre er å sove tett inntil oss, å bli bært rundt på oppdagelsesferd for å se på alle de spennende tingene i huset og hagen, å se på lys – både naturlig lys og lampelys, å bli sunget for, at pappa lager grimaser og at baldur snuser henne på toppen av hodet. Hun liker å strekke seg etter ting – ta i dem og se dem danse rundt i luften over henne, hun liker å bli kysset i panna og på nesa, å smile med øynene – særlig om morgenen, og hun liker å ligge våken i vugga og pludre i timesvis om natta.
Så underlig å bære på et liv inni seg, et liv innenfor min hud, et liv som ikke er mitt eget. Så forunderlig merkelig og ukjent, så magisk og rart og fint.
Og mens jeg venter på å endelig få treffe den lille frøkna, våres det sakte utenfor. Snøklokker og påskeliljer, forsiktige grønne gresstrå som nølende søker mot solen. Gåsunger, lukten av solvarm asfalt, smilende mennesker uten vinterjakke på. Og jeg tenker at alt dette skal hun få oppleve for første gang, snart, snart – en hel verden i gave.
Så merkelig å bare vente, men utålmodig drømme om hva hennes liv kan bli; om hva hun skal få oppleve, oppdage og undre seg over, hvem hun skal få være, hva hun skal få kjenne. Jeg håper hun får sitre og drømme, dundre og leke, snuble og skrape knærne og reise seg igjen for så å stå litt rakere, litt nærmere stjernene. Jeg håper hun får danse med sommerfugler og lukte på alle verdenes byer. At hun får treffe fantastiske mennesker og lytte til utrolige historier som tar pusten fra henne.
Jeg håper hun får kjenne godhet, kjærlighet, at hun får dra på eventyr i verden, og på oppdagelsesferd i seg selv. Jeg håper hun kan få bli den hun selv ønsker å være, og farvelegge verden i nyanser hun selv har valgt.