Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår
skrev godeste Andre Bjerke,
og jeg tror han hadde rett i det.
(Isblå 50-tallsbluse herfra,
skjørt kjøpt på loppemarked for 10(!) kroner.)
Kategoriarkiv: hverdag
En liten introduksjon og et par spørsmål til dere
Nå i det siste (og særlig etter at fine Emma nevnte meg på bloggen sin), har det kommet så mange nye lesere innom her at jeg tenkte det var på tide med en aldri så liten introduksjon:
Hei, jeg heter Tiril, jeg bor i den vestlige delen av Norge (ca Stavanger) sammen med verdens fineste samboer (som går under «k» her på bloggen), vår nydelige datter («e»), og vår herlige Baldur (en usannsynlig kosete golden retriever). Jeg er fotograf og skribent, driver min lille, snille bedrift og har alltid alt for mange kreative prosjekter på gang. I tillegg til å blogge her, så holder jeg også til på instagram, pinterest og flickr.
Jeg er en estetiker til fingertuppene, og Sitrende handler på mange måter om alt jeg synes er vakkert her i verden. Jeg blogger om hverdagsmagi, vintagekjoler, fotografi, loppemarkeder, myrullstjern, myke morgener, oppdagelsesferder, vakre gamle saker med en historie og kreativ pyssel. Litt om hvordan det er å gjøre en lidenskap til en jobb, (og starte et eget foretak). Men jeg blogger også – som tittelen tilsier – om det som sitrer i meg, det som tar pusten fra meg.
Jeg tror på de store kontrastene i verden (at våren alltid vil være mykere etter en hard vinter), på fri vilje og egne valg, jeg tror å trå egne stier ikke nødvendigvis gå de som allerede er nedtrådde. Jeg tror på gode gjerninger, varme klemmer, å gå barbent og lukte på regnet. Og jeg tror på å stoppe opp, puste inn verden og ta tid til å legge merke til at en lever.
Men nok om meg. Hei(!) du, – så utrolig stas at du kikker innom! Hjertelig velkommen skal du være – om du er kjent eller ukjent, ny eller gammel leser. Og så blir jeg jo (naturligvis) gruelig nysgjerrig på hvem du er. Så, jeg drister meg til å stille deg et par spørsmål (sånn at jeg kan kjenne deg bittelitt, i det minste);
1. Har du blogg / pinterest / instagram ? Legg gjerne igjen en link til dine internetthjem så jeg kan få komme og hilse på!
2. Hva er den fineste lyden du vet om?
3. Hvor vil du aller helst dra nå som det (endelig) er vår?
4. Og hva synger du på når ingen kan høre deg?
En gammel skuff til å ha hemmeligheter i
I går var det iskaldt og jeg hutret i loppemarkedkøen for første gang på lenge (mens K og E gikk trilletur i morgensolen). Vi var innom to loppemarkeder og en antikkmesse, og her er en av de fine tingene som fikk bli med hjem – en stor gammel treskuff. Jeg har alltid liggende framme en del ting som jeg bruker i forbindelse med organiseringen av bedriften, så det passer jo perfekt at de kan ligge fint og ryddig i denne skuffen (+ litt pynt til inspirasjon, naturligvis.)
Om migrene og om å være sulten på verden
Jeg er en av dem som mister timer, dager og uker til migrene. En av dem som gjemmer seg i mørke, kalde, rom og skyr lys, lukter, smaker, lyder. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt det sånn, men det har blitt mye bedre med årene, ettersom jeg har lært meg hva jeg ikke tåler så godt og hvordan jeg kan unngå de verste anfallene.
Men hver gang jeg kommer tilbake igjen, hver gang det blir bedre og jeg kan se, lukte, kjenne på og smake på verden uten at det gjør vondt – hver gang jeg står opp av den mørke senga igjen, – da er jeg så gruelig sulten på verden. Lukten av regnet, lyden av kaffetrakteren, hundepoter mot gulvet, lille e’s latter, morgenlyset mellom fingrene – alt blir så tydelig – klarskrift og store bokstaver mot mørket og stillheten. En varhet jeg aldri ville vært foruten.
(Bildene er for øvrig ikke mine, men de er lenket, så klart.)