Overtidsfingre og vinterhud.
Det blåser med orkan i vindkastene og jeg puster inn den såre, kalde lufta, kjenner at det lyseblå skjærer gjennom ullkåpa og innover,
innover.
Kategoriarkiv: historier
Tonedøv
Det er litt som når Tori synge om sommerfugler og rommet får gullstøv i hjørnene. Ute regner det hele tiden, men det gjør ingenting og i grunnen er det fint, for regnet triller langs skifertaket i velkjente rytmer, og mot halsen. Gåsehud og frysninger. Og sårheten i korsryggen, når det er som om noen griper om ryggmargen for å tjore deg fast til bakken.
Og jeg lengter etter pianosang. Følelsen av den mykhvite porselenen under fingrene og den gamle, halvsure klangen om kvelden. Jeg savner lukten av noter jeg aldri kunne lese.
Om å puste hav og vinter
I helgen har jeg pustet inn havluft, hørt på regnet mot taket, reist med tog gjennom stormen, kjent peisvarmen smelte liv inn i forfrossne fingre. Jeg har sovet lenge, lagt meg tidlig og våknet sent, kjent tiltakslysten og energien i meg vokse med hvert sjøsalte hjerteslag.
Og nå er jeg klar igjen, klar til å bli forundret av verden.
Delfindans
I dag har jeg sett en delfin – den danset i havoverflaten, ryggfinnen glitret kaldt. På vei hjem tok vinden paraplyen min og dråpene var isende mot ansiktet, men det gjorde ingenting, for jeg hadde sett en delfin danse fritt i desember. Og det føltes litt sånn her
