Kategoriarkiv: historier

Om å bære på et liv som ikke er ens eget

Så underlig å bære på et liv inni seg, et liv innenfor min hud, et liv som ikke er mitt eget. Så forunderlig merkelig og ukjent, så magisk og rart og fint.
Og mens jeg venter på å endelig få treffe den lille frøkna, våres det sakte utenfor. Snøklokker og påskeliljer, forsiktige grønne gresstrå som nølende søker mot solen. Gåsunger, lukten av solvarm asfalt, smilende mennesker uten vinterjakke på. Og jeg tenker at alt dette skal hun få oppleve for første gang, snart, snart – en hel verden i gave.

Så merkelig å bare vente, men utålmodig drømme om hva hennes liv kan bli; om hva hun skal få oppleve, oppdage og undre seg over, hvem hun skal få være, hva hun skal få kjenne. Jeg håper hun får sitre og drømme, dundre og leke, snuble og skrape knærne og reise seg igjen for så å stå litt rakere, litt nærmere stjernene. Jeg håper hun får danse med sommerfugler og lukte på alle verdenes byer. At hun får treffe fantastiske mennesker og lytte til utrolige historier som tar pusten fra henne.

Jeg håper hun får kjenne godhet, kjærlighet, at hun får dra på eventyr i verden, og på oppdagelsesferd i seg selv. Jeg håper hun kan få bli den hun selv ønsker å være, og farvelegge verden i nyanser hun selv har valgt.

Vintervår

3 redigert.jpg

Vårsola glitrer og lokker meg ut i hagen, i gata, men vinteren stryker meg kaldt mot kinnene straks jeg trår utenfor. Det er vintervår, uendelig kaldt, men med dette nydelige, mykskarpe vårlyset som leker og lurer. Det er vintervår, og to uker til ventetiden er over, til alt er annerledes, selv om alt har vært annerledes lenge.

Og dette er slikt et underlig landskap – i mellom verdener – jeg er kun her i kraft av å være ventende. Det jeg har vært er jeg ikke lengre, det jeg skal bli er jeg ikke ennå. Og noen ganger, om natten, når jeg ligger våken og ser skyggene på veggen endre seg, tenker jeg på Morpheus – drømmenes prins, og på hvor mye en kan endre seg og fortsatt forbli den samme.

11.JPG

3.JPG

1 redigert.jpg

Vinterskogen

Jeg ligger helt stille i den vintermørke stua. Utenfor vinduet er det fortsatt nattesvart, og jeg kjenner hjertet slå stille mot ribbeina. Snart er det februarmorgen, iskald grålysning, – utålmodig og underlig. Snart er det fyr i peisen, snart grovt brød med ost til frokost, og rykende varm te med honning.

Baldur venter også, under stuebordet ved siden av meg. Han venter på søndagstur og morgenkos. På at solen skal stige i vinterskogen.

blå.JPG

blåå.JPG

blååå.JPG