Kategoriarkiv: historier

En håndfull sommerminner fra hytta ved havet

IMG_8195-2

Det lukter så velkjent av sjø, –  av salt, tare og morkent tre. Hytta vår ligger på en topp, med utsikt langt utover – og om kvelden kan du se havtåka snike seg innover; nærmere og nærmere. Lille e drar med bestefar og mormor og tømmer krabbeteinene, hun plukker blomster, lager pizza med bestefar, tegner, tegner, tegner, utforsker øya på båttur med grandma, grandpa, onkel og tante «fra amerika».

Jeg går på tur i sommerregnet, kjenner luften rundt meg stå stille, – klam, varm og fuktig mens jeg flyter gjennom skogen. Det er så  grønt, så grønt – og jeg haster forbi blomsterenger, gamle gjerder, sauer, myrer og tomme hus, kjenner klærne klistre seg sil huden. Videre, stadig videre.

På kvelden pakker vi hvitvin og varme gensere og drar med snekka til fine Kongshamn for å spise middag der – breiflabb og en fantastisk bærmousse med lakrissstrø til dessert. Om natta våkner lille e av mareritt – hun gråter lenge, og jeg bærer henne slik jeg gjorde når hun var liten, fram og tilbake i nattemørket.

IMG_7671

IMG_8049-2

 

IMG_7739-2
IMG_8101-2

IMG_8096-2

IMG_7799-2

IMG_7791-2s

Om slikt som en liten oppdager kan si og gjøre

8påska15IMG_0744

Vår to år gamle frøken har blitt en liten oppdager, og mange av hennes små utsagn og oppdagelser gjør at jeg kjenner hjertet mitt slå mykere mot ribbeina. Her er noen slike;

1kanskjeIMG_2246

– Hun refererer til fletta mi som «mammas hale» og helst vil «holde mamma i halen»

– Hun plukker blomster – (kun «hodet», ikke stilken) – og gir først en til pappa, så en til mamma, til slutt en til Baldur, og er veldig opptatt av at alle tre må få.

– Eskimokyss

– Hun er så fantastisk flink til å lære seg sanger – både med melodi og ord (helt fra hun var bitteliten har hun vært så interessert i musikk). Og hun kan så veldig mange sanger allerede (ofte med flere vers!). Når hun legger seg om kvelden kan hun ligge i senga å synge – glad og fornøyd – i en hel time (og når jeg synger godnattsang til henne, så sier hun ofte ordene jeg skal synge i full fart før jeg skal synge dem, mellom verslinjene liksom – som om hun minner meg på hva ordene er). Og når hun synger «Lille pusekatt» så i stede for å synge «jeg stjal melk fra mamman min» så synger hun «jeg stjal mammaen min»!

5påska15

– Måten hun utforsker og undersøker på; først nysgjerrig, men forsiktig, etterpå hjertelig, inngående, lekent; hytta, skogen, robåten, strandkanten, tare og skjell, blomster, pusekatter og såpebobler.

– At hun gir komplimenter! Som «fin kjole, mamma», eller «mamma synga fint»

– Når hun står i strandkanten og ser utover havet, plukker opp steiner og kaster dem i vannet og deretter trår rett ut i sjøen, selv om bølgene synger og vinden leker i håret hennes. Hun er ikke redd for havet.

3matrosIMG_0856

– Hun er så glad i bøker, vil «sitte i sofaen lesa bok» peker og spør «kem e de?» Teller til ti; ti fugler, ti trær, sier hvilken farve sola har og at løventannen er en løvetann, at mammuten har «trunk».

– at hun sover med Hunden og Kaninen (en ved hvert kinn)

– og når hun, med et lurt glis rundt munnen, springer av sted til nærmeste sølepytt for å hoppe i den; uanvengig av vær, og uavhengig av klær

– og ikke minst, når hun springer mot meg, kaster seg inn i armene mine og klemmer med begge armene rundt halsen, lenge, – og når hun etterpå klemmen sier «heldig».

6påska15IMG_0725

Hverdagen


12673373465_4d31593b08_o

10058298325_273f530ba0_o
13534421634_6a5ed4b3fd_o

Jeg står opp når det ennå er bekmørkt og stille i huset. Det er kaldt i stua, jeg setter på ovnen og vann til kaffi. Jeg liker så godt å være den første som er våken, vite at de andre fortsatt sover trygt og godt og varmt, liste meg over tregulvet for ikke å vekke dem.

På toget sitter jeg helst i den bakerste vognen, ved vinduet som vender mot soloppgangen. Togturen tar nesten en halvtime og jeg leser slike ting som jeg aldri helt har fått tid til å lese før, men alltid har hatt planer om. I dag leser jeg Steal like an artist, og drømmer om boka jeg aldri får begynt på.

Det er høst langs toglinjen, morgentåke og okergule trekroner, høstmørke striper av natt som ennå stryker langs togskinnen, trøtte og kalde. Ennå er det et par timer med dagslys igjen når jeg slutter på jobb, men snart vil det bli mørkt allerede på togturen hjem. Og det er akkurat som om det er noe jeg har glemt å huske på, kanskje noe jeg har glemt å være.

Her og nå er alt så nært og så fjernt, fingrene mot ruta, det kalde glasset og den slitsomme dialekta i setet foran meg. Jeg har vært her før, så mange ganger, som noen andre, en annen dag – men jeg har ikke vært her før som dette.