Det er lørdag, jeg våkner av at B logrer meg i ansiktet, han synes nok jeg har sovet lenge nok. Ute er det fortsatt isgrått i gatene, kaldt, vått og velkjent. K tar B med på morgentur før vi drar til byen for å gjøre ærend og gå på kafé. Lørdager er fine dager.

Det kiler og klør i fingrene for tiden; jeg har så mange ting jeg har lyst til å gjøre, så mange prosjekter jeg vil gripe fatt i og utforme, så mange stier å rydde. Å starte nettbutikk for å selge bilder er noe jeg har hatt lyst til lenge, og nå har jeg endelig kommet i gang. Den åpner snart, og den skal hete Draumspel Bilete, bildene skal være delt inn i fine farvekategorier som «blekrosa og pudderhvitt», «smørblomsgult», «mintgrønt», «isblått og grått», «fløyelskogsmørkt». Jeg gleder meg!

In English, please:
I’m finally opening an online shop to sell pictures. It will be named «Draumspel» which means «dreamplay» in English, and I’m really looking foward to opening it!

Snøen regnet bort i natt, gatene er ikke lengre melkehvite, men skittengrå. Og forsatt gjør kulden vondt i leddene, og mørket pirker i morgenlyset med stive, tynne, hudløse fingre.

Jeg sender tre brev, utsetter å male stuevinduet, drikker morgenkaffi til langt utpå formiddagen, leker med B og zebrabamsen hans, og jeg venter. Venter og venter og venter og tenker på mykheten av doggvåte gåseunger mot fingertuppene.

For snart er det vår.

In English, please:
The snow rained away last night, and now the streets are no longer milky white, but dirty gray. This morning I sent three letters, postponed painting the living room window, drank morning coffee until it was afternoon, played with B and his stuffed zebra, and I waited. Waited, waited and waited, for the softness of spring.

(Does anybody know what the soft, silvery things that pop out before the leaves (like in these pictures), are called in English?)