Å stå opp alene, tidlig, å nyte stillheten og morgenlyset, dra fingrene langs restene av nattefrosten på rekkverket, og vite at aprilsola snart vil lyse varme inn i dagen. Men ennå er det morgen. Morgen med kun fugelsang og lyden av Baldur som drømmer. Men morgen som snart gir over for en nyvåken dag bak fjellene, over tjernene, i skogene og byene, i husene, i menneskene, bak tusen tunge øyelokk.
Og en dag er om et helt liv, med alle disse fjærlette fragmentene av evighet og alle disse ørsmå veikryssene. Hver eneste dag en mulighet til å være noe annet, skape noe nytt, rydde stier i det ukjente slik at lyset får skinne inn og oppdage noe nytt, noe annet, noe forunderlig og grunnelggende.
Tenk å alltid få være på oppdagelsesferd; hver eneste dag, hver eneste time.
