Jeg sover lenge, helt til morgenlyset sniker seg inn gjennom de smale åpningene mellom persiennen og vinduet. Og når jeg endelig våkner, ligger jeg lenge i sengen for å kjenne på den gryende våkenheten, og søvnen som trekker seg langsomt unna. K, som har stått opp i halvmørket for lenge siden, lager sterk morgenkaffe og forhåndsvarmer koppene med dampende vann fra springen. Jeg stirrer ut i morgenlyset, det er nesten sol nå, det er sol i byen, og vårforventningen henger i lufta; lysegul og gnistrende kald.

Jeg spiser rugsbrød med fløtemysost til kaffien, gjør ingenting hele formiddagen, for noen ganger er det vanskelig å gjøre ingenting – å stå stille når alt annet beveger seg videre.

In english, please:
I sleep in, until the morning light creeps in through the narrow openings between the blind and the window. Outside, the morning colours the city, it’s almost sunny, and the spring longing hangs in the air, pale yellow and sparkling cold.

I breakfast slowly, doing nothing all morning, because sometimes it is hard to do nothing – to stand still while everything else moves on.