Alle innlegg av sitrende

Paolo Roversi

Til fredagsinspirasjon: Paolo Roversi, og hans magiske, spøkelsesaktige og drømmende fotografier med fløyelsmyke farvetoner og gnistrende, forlokkende kulde.

Paolo Roversi betegner seg selv som en «anti-teknisk» fotograf og vektlegger i første rekke relasjonen har har til mennesket han fotograferer i øyeblikket. Han bruker ofte lang lukketid for å skape en forsiktig uskarphet i bildet, og fotograferer vanligvis med Deardorff, Rollei eller Leica kameraer – favoritten er vistnok en 8×10 Deardorff:

In English, please:
For Friday inspiration; Paolo Roversi, and his magical, ghostly and dreamy images, with velvet hues and sparkling, alluring cold.

Paolo Roversi describes himself as an «anti-technical» photographer; it’s all about his relationship with the subject, not so much about the technique. He often uses long shutter speed to create a slight blur in the picture, and usually shoots with Deardorff, Rollei or Leica cameras – his favorite evidently being an 8×10 Deardorff (the one in the last picture).

Dette innlegget ble publisert i fotografi, inspirasjon den
3 kommentarer
Legg gjerne igjen en kommentar

Klokkeklart

Jeg pakker opp morgenen,
men den er innhyllet i tåkedrømmer og nattesang,
i veldig floker av stjernestøv,
for aller helst vil den være mørke.

In English, please:
And so I unwrap the morning,
though it is shackeled in misty dreams and nocturnal songs,
in great tangles of stardust,
for it always longed to be darkness.

Dette innlegget ble publisert i fotografi, historier den
2 kommentarer
Legg gjerne igjen en kommentar

Hvalsang

Jeg faller, forsiktig denne gangen. Hendene vris innover, mot mykheten mellom ribbeina, og det dundrer i håndleddene.

Det er ikke slik at det er kaldt lengre,
for kulden har blitt til varme, og varmen har rent utover lanskapet i gyldne silhuetter.

For noen ganger er det stille. Og noen ganger er det som om verden farer gjennom en, i akvarellfarver. Og om en kjenner etter, så kan en kjenne hvor rustne knærne og albuene har blitt gjennom vinteren.

Jeg står opp med solen,
en gammel venninne som fletter nye sanger av morgentåken.

In English , please:
After winter must come spring.

Dette innlegget ble publisert i fotografi, historier den
3 kommentarer
Legg gjerne igjen en kommentar