Alle innlegg av sitrende

Å lengte etter gåseunger

Snøen regnet bort i natt, gatene er ikke lengre melkehvite, men skittengrå. Og forsatt gjør kulden vondt i leddene, og mørket pirker i morgenlyset med stive, tynne, hudløse fingre.

Jeg sender tre brev, utsetter å male stuevinduet, drikker morgenkaffi til langt utpå formiddagen, leker med B og zebrabamsen hans, og jeg venter. Venter og venter og venter og tenker på mykheten av doggvåte gåseunger mot fingertuppene.

vårlengsel

vårlengsel

vårlengsel

For snart er det vår.

In English, please:
The snow rained away last night, and now the streets are no longer milky white, but dirty gray. This morning I sent three letters, postponed painting the living room window, drank morning coffee until it was afternoon, played with B and his stuffed zebra, and I waited. Waited, waited and waited, for the softness of spring.

(Does anybody know what the soft, silvery things that pop out before the leaves (like in these pictures), are called in English?)

Amber Gray og vintervår

Amber Gray skaper eventyraktige og forunderlige bilder, og jeg liker særlig godt serien for Marie Claire China, da den passer som en illustrasjon for et at de vakreste ordene jeg vet om; vintervår:

Amber Gray

Amber Gray

Amber Gray

Og her er to som nok handler om tidlig sommer:Amber Gray

Amber Gray

In English, please:
Amazingly beautiful and magical paintings of light from Amber Gray, the 3 first ones are for Marie Claire, China, and they remind me of winter as it breakes into spring, while the two last one must be about early summer.

Bergtatt

Leppene dine smaker salt, av hav og stødig vind, og de er ru som grove sandkorn mot mykheten av øyene dine. Jeg vet du har vært ute igjen, i skumringen. Ute, der hvor bølgene mot klippene er din vuggesang, en dundrende stille motvekt til en dempet, forvrengt verden. Ute, men vinden i dryppvåte krøller, ute, med fregner under en våknende stjernehimmel.

Og du dundrer mot meg, dype dønninger mot mørke hjertekamre. Bugnende minner, foten som sitter fast i en rot, og jeg faller, faller til morkne løv mot ansiktet, lukten av sopp og barskog, smerte i ankelen, lattersmil i øyekroken, doggvåte sukkerblomster og hvor søtt de smaker, til og med bladene. Solen gjennom skogstaket, strålene som kjærtegner forfrosne fingre, fuglesangen, mykheten av mosen mot håndleddene. Latterkrampe, og mold på kinnet. Men du er ute, ute i roen kun havet kan gi.

Og jeg bor her alene nå, på skyggesiden.

Malerske

Ferskpresset appelsinjuice til frokost, ordtomhet til lunsj. Jeg leter litt, og sparer på fine ord som bongel, slaur og fleining. Første og siste kommer gjerne sammen med ospeskjelven og nyslått gress.

Jeg maler over kaffeflekker og gulnede vegger,
drar fingrene over den nymalte flaten og kjenner hvor hvitt det føles, å være her igjen. Kaldt er det også, kaldt og klart og klokkerent i gatene, selv om skyggene ennå faller skjevt mot frostbitt jord.

(Jeg vil gjerne lage en liste over fine ord, det er nesten 10 år siden sist. Har du noen favorittord? Det trenger ikke være betydningen som er viktig, det kan være måten de kiler på tungen,  formen lepper får når de uttales, eller kanskje hvordan de føles mot kinnet.)

In English, Please:
Freshly squeezed orange juice
for breakfast, wordlessness for lunch. I’d like to make a list of beautiful words, it’s been almost 10 years since last time I made one. Do you have a favorite word? It doesn’t have to be the meaning that makes it beautiful, it might be the way it tickles the tongue, how lips shape when they are pronouncing it, or perhaps how it feels when it’s whispered against your cheek.