Baldur heter så mangt, deriblant
– sniken sneik,
– prinsen,
– lurveleven, (evt. vaskeekte lurveleven)
– baldurska,
– logrelusk, labbelusk, luskepjusk og snutelusk
(Og en dag skal jeg skrive en barnebok om alt det rare han gjør.)
Alle innlegg av sitrende
Spøkelseslandet
Februar er et spøkelsesland,
med gråskarp hvisken mot skjelvende hender,
morgenkaldt mørke og tynnslitte løfter,
og hulrom av stillhet under huden,
der hvor ingen lenger hører hjemme.
There’s holes in you, the ones that I could not mend
Det snør i regnbyen, ørsmå fnugg av januarkveld mot vinduet. Leppene smaker av skrukorkvin, og jeg husker fremmede kjente, kjente fremmede, kveld og morgen og kveld igjen. Det å være bort kan gjøre alt så underlig nært, og særlig de gangene når hva som helst kan treffe en bak ribbeina, treffe hardt mot det myke.
Og ensomhet er en fugl som flyr i natten.
Svart snø
Overtidsfingre og vinterhud.
Det blåser med orkan i vindkastene og jeg puster inn den såre, kalde lufta, kjenner at det lyseblå skjærer gjennom ullkåpa og innover,
innover.