Vår to år gamle frøken har blitt en liten oppdager, og mange av hennes små utsagn og oppdagelser gjør at jeg kjenner hjertet mitt slå mykere mot ribbeina. Her er noen slike;
– Hun refererer til fletta mi som «mammas hale» og helst vil «holde mamma i halen»
– Hun plukker blomster – (kun «hodet», ikke stilken) – og gir først en til pappa, så en til mamma, til slutt en til Baldur, og er veldig opptatt av at alle tre må få.
– Eskimokyss
– Hun er så fantastisk flink til å lære seg sanger – både med melodi og ord (helt fra hun var bitteliten har hun vært så interessert i musikk). Og hun kan så veldig mange sanger allerede (ofte med flere vers!). Når hun legger seg om kvelden kan hun ligge i senga å synge – glad og fornøyd – i en hel time (og når jeg synger godnattsang til henne, så sier hun ofte ordene jeg skal synge i full fart før jeg skal synge dem, mellom verslinjene liksom – som om hun minner meg på hva ordene er). Og når hun synger «Lille pusekatt» så i stede for å synge «jeg stjal melk fra mamman min» så synger hun «jeg stjal mammaen min»!
– Måten hun utforsker og undersøker på; først nysgjerrig, men forsiktig, etterpå hjertelig, inngående, lekent; hytta, skogen, robåten, strandkanten, tare og skjell, blomster, pusekatter og såpebobler.
– At hun gir komplimenter! Som «fin kjole, mamma», eller «mamma synga fint»
– Når hun står i strandkanten og ser utover havet, plukker opp steiner og kaster dem i vannet og deretter trår rett ut i sjøen, selv om bølgene synger og vinden leker i håret hennes. Hun er ikke redd for havet.
– Hun er så glad i bøker, vil «sitte i sofaen lesa bok» peker og spør «kem e de?» Teller til ti; ti fugler, ti trær, sier hvilken farve sola har og at løventannen er en løvetann, at mammuten har «trunk».
– at hun sover med Hunden og Kaninen (en ved hvert kinn)
– og når hun, med et lurt glis rundt munnen, springer av sted til nærmeste sølepytt for å hoppe i den; uanvengig av vær, og uavhengig av klær
– og ikke minst, når hun springer mot meg, kaster seg inn i armene mine og klemmer med begge armene rundt halsen, lenge, – og når hun etterpå klemmen sier «heldig».
