Når det er morgen og en er tom for brød, da er det ganske fint å lage pannekaker.
Og her er forresten noen av de fine, nye (gamle) loppeskattene som har flyttet inn i kjøkkenet vårt den siste tiden:
– Ekstra fine norgesglass til hjemmelaget syltetøy og papirsugerør,
– gamle kremhvite boller med rillemønster på (til vaffelrøre eller kanskje til lørdagssnopet),
– en terrin med kirsebærblomster på (som foreløpig blir brukt til å ha krydderplanter i),
– det aller fineste sausnebbet (er ikke det i grunnen et gruelig fint ord kanskje; sausnebbet),
– og en liten gjeng med moccakopper (kanskje ikke det det er størst mangel på her i huset – men hvem kan vel motstå disse?)
Er det noen av dere som har gjort noen fine bruktfunn i det siste? (Legg gjerne igjen en link så jeg kan få se – det er alltid så gøy (og inspirerende) å se hva andre har funnet på skattejakt!)
Nå i det siste (og særlig etter at fine Emma nevnte meg på bloggen sin), har det kommet så mange nye lesere innom her at jeg tenkte det var på tide med en aldri så liten introduksjon:
Hei, jeg heter Tiril, jeg bor i den vestlige delen av Norge (ca Stavanger) sammen med verdens fineste samboer (som går under «k» her på bloggen), vår nydelige datter («e»), og vår herlige Baldur (en usannsynlig kosete golden retriever). Jeg er fotograf og skribent, driver min lille, snille bedrift og har alltid alt for mange kreative prosjekter på gang. I tillegg til å blogge her, så holder jeg også til på instagram, pinterest og flickr.
Jeg er en estetiker til fingertuppene, og Sitrende handler på mange måter om alt jeg synes er vakkert her i verden. Jeg blogger om hverdagsmagi, vintagekjoler, fotografi, loppemarkeder, myrullstjern, myke morgener, oppdagelsesferder, vakre gamle saker med en historie og kreativ pyssel. Litt om hvordan det er å gjøre en lidenskap til en jobb, (og starte et eget foretak). Men jeg blogger også – som tittelen tilsier – om det som sitrer i meg, det som tar pusten fra meg.
Jeg tror på de store kontrastene i verden (at våren alltid vil være mykere etter en hard vinter), på fri vilje og egne valg, jeg tror å trå egne stier ikke nødvendigvis gå de som allerede er nedtrådde. Jeg tror på gode gjerninger, varme klemmer, å gå barbent og lukte på regnet. Og jeg tror på å stoppe opp, puste inn verden og ta tid til å legge merke til at en lever.
Men nok om meg. Hei(!) du, – så utrolig stas at du kikker innom! Hjertelig velkommen skal du være – om du er kjent eller ukjent, ny eller gammel leser. Og så blir jeg jo (naturligvis) gruelig nysgjerrig på hvem du er. Så, jeg drister meg til å stille deg et par spørsmål (sånn at jeg kan kjenne deg bittelitt, i det minste);
1. Har du blogg / pinterest / instagram ? Legg gjerne igjen en link til dine internetthjem så jeg kan få komme og hilse på!
2. Hva er den fineste lyden du vet om?
3. Hvor vil du aller helst dra nå som det (endelig) er vår?
I går var det iskaldt og jeg hutret i loppemarkedkøen for første gang på lenge (mens K og E gikk trilletur i morgensolen). Vi var innom to loppemarkeder og en antikkmesse, og her er en av de fine tingene som fikk bli med hjem – en stor gammel treskuff. Jeg har alltid liggende framme en del ting som jeg bruker i forbindelse med organiseringen av bedriften, så det passer jo perfekt at de kan ligge fint og ryddig i denne skuffen (+ litt pynt til inspirasjon, naturligvis.)
