Her er litt flere bilder fra en vårlig utflukt vi hadde for en liten stund siden. En fantastisk fin ettermiddag da lille E fikk smake på sand for aller første gang, og Baldur fikk bade alt han orket, og enda litt til.
(Del I finner du forresten her, om du vil se.)
På en helt vanlig mandag som i dag har jeg
– Pusset vinduene for å slippe inn enda mer av det nydelige vårlyset
– Plantet ut stemorsblomster i blomsterkassen under kjøkkenvinduet
– bakt Hummingbird cookies
– planlagt, pakket og gledet meg til Londontur (vi drar i morgen!)
– Lekt med E og den nye «brombrom’en»
Håper dere har like fine madager!
Vi har vært på bergensbesøk i helga – fotografert, spist frokost på fine kafeer, snakket med slike fine mennesker som er akkurat like nære på tross av tid og avstand, vandret rundt i brosteinsmauene i pøsregnet og i kveldssola og hilst på Bergen – nydelige, myke, dyvåte, farverike, underfundige, lune Bergen.
Det finnes så mange måter å høre hjemme på. Og på noen måter vil jeg alltid høre hjemme i Bergen.
Bergen er 7 år av mitt liv, brusende frihet, mykvåte brosteiner i tidlige morgentimer, – hemmeligheter og løfter, planer og drømmer. Bergen er et håp i meg, alltid.
Dagene flyr forbi som fine fugler, og jeg ser på dem fra vinduet og tenker hvorfor må de fly så fort, de som er så fine.
På mandag vant vi en budrunde, og premien var et bittelite stavangerhus. Et hus fra 1892 med myke gulv og fine gamle bjelker, i et smau, nær en park, – med kveldssol på en liten terrasse, og med et bed til å plante roser i. Fem minutter gåtur fra sentrum og koselige kafeer, men så nærme fine turområder at Baldur er godt fornøyd med kjøpet.
Vi har lett så lenge nå, og er så veldig glade for at det ble dette huset til slutt. Dette nydelige lille huset som vi skal gjøre til et hjem.
