nøkkel og tryllestøv
om
send meg en epost
koppar
tallerk
Inspirasjon
opphavsrett
bloggurat
blogglisten.no
Kategoriarkiv: ordleken
Påske på hytta i moseskogen
Påske på hytta i moseskogen var isende kaldt, og uendelig fredelig med smilende solgløtt om dagen og glitrende frost om natten. Vi jaget ut et halvt års kulde med ivrige flammer og rykende varm trekkannekaffi på kalde morgener. Det var … Les videre
Påske og kinnbeinkyss
Hurra for påske og april og vårsol og ferie – vi feirer med en liten «ekstra-fint-i-april-liste!» * Fruktsalat! * Hunder som klør seg bak øret med baklabben * Gamle tregulv som knirker * Lukten av blåbærlyng * Å dra på … Les videre
Å knuse, forsiktig
Fredag – det regner duskgrått og stille. Nakken er sår, halsen øm og jeg klarer ikke helt å skille mellom forkjølelse og det å bare være sliten. Så grunnleggende sliten. Jeg forsøker å fokusere å puste når jeg skal sove; … Les videre
Å drikke et glass skumring
Fra vintermorkne øyne springer våren, og du er kald, kald når du faller, gyngende søvnløs mot bakken. Som tusen ravner, tusen gråsprengte, hese skrik mot skyene, du er tusen vingeslag i natten, så langt borte i fra morgen. 1, 2, … Les videre
Spøkelseslandet
Februar er et spøkelsesland, med gråskarp hvisken mot skjelvende hender, morgenkaldt mørke og tynnslitte løfter, og hulrom av stillhet under huden, der hvor ingen lenger hører hjemme.
I see your faces in the clouds that scars the night
februarkvelder, kalde av savn, men myke av stjernestøv. Lengsel er på mange måter mer enn livsstil enn en forbigående tilstand, og jeg tror aldri jeg kommer til å slutte å lengte. Heldigvis.
There’s holes in you, the ones that I could not mend
Det snør i regnbyen, ørsmå fnugg av januarkveld mot vinduet. Leppene smaker av skrukorkvin, og jeg husker fremmede kjente, kjente fremmede, kveld og morgen og kveld igjen. Det å være bort kan gjøre alt så underlig nært, og særlig de … Les videre
Svart snø
Overtidsfingre og vinterhud. Det blåser med orkan i vindkastene og jeg puster inn den såre, kalde lufta, kjenner at det lyseblå skjærer gjennom ullkåpa og innover, innover.
Krystallklart
På lørdag var det stjerneklart. Så forunderlig og glitrende krystallklart at jeg måtte vippe hodet bakover og vende ansiktet mot natten, for ikke å gå glipp av det overveldende stjernerommet. Nå er det onsdag, og alt er annerledes.
Tonedøv
Det er litt som når Tori synge om sommerfugler og rommet får gullstøv i hjørnene. Ute regner det hele tiden, men det gjør ingenting og i grunnen er det fint, for regnet triller langs skifertaket i velkjente rytmer, og mot … Les videre
